2023-02-08T12:29:44Z

Ajfas:

'''Som storgruppeleder eller seminarleder må du setter deg godt inn i samtlige punkt i kjøreplanen, og gjør deg kjent med infosmasjonen under.'''

==Oppmøte og registrering==
Studieårsansvarlig sender deg fremmøteskjemaer for gruppen din på e-post.
'''Det er viktig at alle fremmøteskjemaer er levert til studieårsansvarlig seneste dagen etter siste storgruppe.'''
Husk følgende:
* Studentene skal signere fremmøtelisten i første undervisningstime
* Ta opprop i andre undervisningstime, og en stikkprøvekontroll ved å telle deltakerne og sammenligne med antall signaturer på listen
* Studentene får kun godkjent fremmøte ved å delta i begge timene storgruppen varer.
* De kan ikke få registrert fremmøte i ettertid eller i en annen gruppe enn den de tilhører (med mindre dette er avklart med administrasjonen på forhånd).
* Som storgruppeleder kan du når som helst vise bort studenter som ikke tilhører gruppen.
*Av hensyn til likebehandling ønsker administrasjonen at alle henvendelser fra studentene angående fremmøte og lignende videreformidles til studieårsansvarlig.
*Se også [https://www.uib.no/jur/22538/obligatorisk-undervisning-ved-det-juridiske-fakultet Obligatorisk undervisning ved Det juridiske fakultet].
==Brannansvarlig==
Ved brannalarm eller -tilløp i seminarrom er det du som underviser som har rollen som brannansvarlig. Se [http://www.uib.no/eia/arbeidsfelt/undervisningsrom-uv-rom/brannvern-instruks-for-undervisnings-og-forsamligslokaler UiBs instruks] for detaljer.
==Emneansvarligs ansvar for storgruppelederne==
Emneansvarlig har ansvar for gjennomføring av undervisning og prøving med nivåkontroll, utarbeidelse av oppgaver og veiledning til gruppe- og storgruppesamlinger, og å gjennomgå opplegget med gruppe- og storgruppelederne i forkant av, og helst i løpet av kurset.

''Emneansvarliges ansvar for og myndighet overfor (internt) undervisningspersonell''
# Ved klager utover det bagatellmessige på undervisningspersonell skal emneansvarlig henvende seg til prodekan for undervisning.
# Avhengig av forholdets karakter, kontakter prodekan personalledelse, faglig ledelse eller andre. Prodekanen kan iverksette selvstendige undersøkelser.
# Prodekanen undersøker muligheten for å organisere fakultetets eksisterende pedagogiske spisskompetanse slik at vi kan tilby veiledning og opplæring av undervisere, også personell som ikke er fast ansatt.'' (SU-sak 66-09-10-2)
==Annet==
* Får du henvendelser fra studenter av ikke-faglig art, videresender du disse til studieårsansvarlig.
* Trenger du brukerstøtte/veiledning for Mitt UiB o.l. eller har behov for pensumlitteratur kan du ta kontakt med studieårsansvarlig.

Sosiale tilbud

2023-02-08T11:49:11Z

Ajfas:

Sosiale tilbud

2023-02-08T11:48:15Z

Ajfas:

'''Semesterpizza''' 
En gang i semesteret. Gratis mat og drikke. 

'''Fotball''' 
Hver torsdag ettermiddag. Kontakt [https://www.uib.no/personer/Espen.H..Verling# Espen Haugsvær Verling]. 

'''Curling''' 
Annenhver onsdag for trening eller kamp. Kontakt [http://www.uib.no/personer/Jan-Ove.F%C3%A6rstad# Jan-Ove Færstad]. 

'''Lønningspils''' 
Normalt første fredag etter lønningsdag. Meld deg på liste, og få e-post om sted og tid administrator for listen er[http://www.uib.no/personer/xx.xx# NAVN]. 

'''Quiz''' 
Hver fredag kl 12 i ansattkantinen. Lagene blir til på stedet. 

'''Semesterpizza''' 
Arrangeres en gang i semesteret. Gratis mat og drikke. 

'''Fotball''' 
Møtes hver torsdag ettermiddag. Kontakt [http://www.uib.no/personer/Lars.Petter.Holgersen Lars Petter Holgersen]. 

'''Curling''' 
Møtes annenhver onsdag for trening eller kamp. Kontakt [http://www.uib.no/personer/Ingvild.Sandhaug Ingvild Sandhaug]. 

'''Fredagspils / GT-fredag''' 
Arrangeres første fredag i måneden. Kontakt [http://www.uib.no/personer/Marie.Holm Marie Holm]. 

'''Fagprat på tysk''' 
Møtes to ganger i måneden. Kontakt [http://www.uib.no/personer/S%C3%B8ren.Koch Søren Koch].

Undervisning

2021-10-19T14:14:24Z

Ajfas: /* Timeplanlegging */

Tilbake til [[Utdanning]]

==Oversikt masterprogrammet==
Her finner du en visuell oversikt over hvordan det [http://www.uib.no/jur/24350/fem%C3%A5rig-masterprogram-i-rettsvitskap 5-årige masterprogrammet i rettsvitenskap] er bygd opp: [[Medium:Emneoversikt majur oppdatert2014.pdf | Studiets oppbygning]]

===2-årig masterprogram===
Høsten 2014 ble det opprettet et midlertidig [http://www.uib.no/jur/79893/to%C3%A5rig-masterprogram-i-rettsvitskap 2-årig masterprogram i rettsvitenskap], med lokalt opptak av bachelorkandidater fra Universitetene i Agder og Stavanger samt Høgskolen i Innlandet. Innholdet i det 2-årige programmet samsvarer med 4. og 5. studieår på det 5-årige programmet. 19. juni 2015 vedtok Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 30 øremerkede studieplasser til programmet, og det 2-årige masterprogrammet videreføres som fast program ved fakultetet.

===Studieår og emner===

Det [http://www.uib.no/jur/24350/fem%C3%A5rig-masterprogram-i-rettsvitskap integrerte masterprogrammet i rettsvitenskap] er et 5-årig studium. Fagene undervises i blokker, det vil si at du tar ett emne om gangen og avslutter med en eksamen før du begynner på neste emne.
Fra 1. til 4. studieår inneholder hvert studieår inneholder 3-6 emner. På det femte og siste studieåret tar studentene spesialemner (30 sp) og masteroppgave (30 sp). I løpet av femte studieår er det også mulig å reise på utveksling og ta hele eller deler av femte studieår i utlandet. Det er også mulig å skrive en stor masteroppgave på 60 studiepoeng. Vi har også en eksklusiv [https://www.uib.no/emne/JUS397 forskerlinje knyttet til masteroppgaven] som utgjør 70 studiepoeng.

Les alt om studiets oppbygning på fakultetets nettsider: [http://www.uib.no/jur/23950/studiets-oppbygning Studiets oppbygning]

===Emnetilbud og opptak til emnene===
En oversikt over alle spesialemnene som tilbys ved fakultetet [http://www.uib.no/jur/22948/spesialemner-og-tilleggsutdanning#| finnes på nettsidene våre]. Masterstudentene kan ta disse emnene som en del av 5. studieår, og melder seg opp til emnene selv. Det er krav om at de skal ta minst et spesialemne på engelsk dersom de ikke drar på utveksling. Det er også mulig for andre enn studentene på masterprogrammet å søke opptak til spesialemnene. Hvordan de søker og hva som kreves for å få opptak står beskrevet på disse nettsidene.

===Masteroppgave===
Masteroppgaven skrives i løpet av det femte studieåret. De fleste studentene skriver en masteroppgave på 30 studiepoeng, og de velger selv hvilket semester de ønsker å gjøre det. Altså høst eller vår. Det er også mulig å skrive en stor masteroppgave på 60 sp som går over to semestre.

Du finner informasjon om masteroppgave på [http://www.uib.no/jur/86411/masteroppgave-ved-det-juridiske-fakultet# nettsidene] i tillegg til en egen side her på Wiki:
[[Masteroppgave|Informasjon om masteroppgave]]

===Kurs i etikk for jusstudenter===
I løpet av fjerde eller femte studieår skal studenten følge et kurs i fagetikk - Kurs i etikk for jusstudenter. Kurset går over to dager, og Ørnulf Rasmussen er ansvarlig for kurset.
Informasjon om dette kurset finnes på fakultetets nettsider: http://www.uib.no/emne/JUSETIKK

==Timeplanlegging==
Timeplanene legges semesteret før undervisningen skal foregå, og er et omfattende arbeid for å få puslespillet til å gå opp. Timeplanene for hvert enkelt emne gjøres i samarbeid mellom studieårsansvarlig og kursansvarlig.

Hovedfristene vi må forholde oss til er følgende:

*I august/september legges timeplanen for emner med undervisning i vårsemesteret. Frist 1. oktober.
*I januar/februar legges timeplanen for emner med undervisning i høstsemesteret. Frist 1. mars.

Timeplanene publiseres på nettsidene og i MittUiB på følgende datoer:
*For våren: 1. desember
*For høsten: 1. juni

Etter disse fristene åpnes Dragefjellet opp for booking for andre fakultet. Vi har altså "førsteretten" på rommene frem til disse fristene. Timeplaner må derfor avtales i god tid før disse datoene hvert semester.

Undervisningen på 1. - 4. studieår består av forelesninger, arbeidsgrupper, storgrupper og seminarer. Alt dette krever romplassering, og når timeplanene skal settes opp er det viktig å finne tider hvor det er ledig rom. For å få det hele til å gå opp har man avsatt faste tider for de ulike studieårene.

===1.-4. studieår===
Siden vi har store kull på 1. - 4. studieår er det kun auditorium 1 som er aktuelt å bruke til forelesning. For å få det hele til å gå opp har derfor hvert studieår faste forelesningstider:
# studieår: 08.15-10.00
# studieår: 10.15-12.00
# studieår: 12.15-14.00
# studieår: 14.15-16.00

===Arbeidsgruppene===
I likhet med forelesningene har studieårene faste dager for arbeidsgruppene for å sikre at det er ledige seminarrom:
*1. studieår har grupper på tirsdager
*2. studieår har grupper på torsdager

===Storgruppene===
Storgruppene på 1. - 3. studieår har faste også møtedager.
*1. studieår på mandager
*2. studieår på onsdager
*3. studieår på fredager.

===Seminargrupper på 4. studieår===
Seminargruppene 4. studieår går ofte mandag, onsdag og fredag i periodene det er seminarundervisning. Dette varierer noe fra kurs til kurs.

===Spesialemner===
Forelesninger på spesialemnene går som regel i seminarrom 2, auditorium 2, 3 eller 4. Studentene fordeler seg ujevnt på de ulike emnene, og derfor er det ikke behov for store auditorier.

Når undervisningen planlegges forsøker man å unngå kollisjoner med undervisning på andre spesialemner, og spesielt andre relevante spesialemner. Dette fører til et ganske stort puslespill som settes sammen hvert semester.

===Endring av timeplaner===

Skjer det uventende hendelser som gjør at timeplanen må endres etter at de generelle timeplanleggingsfristene er ute, ta kontakt med studieårsansvarlig for ditt emne. Ved endring at timeplaner er det viktig å ta hensyn til studentene og den øvrige timeplanen. Og ikke minst om det finnes ledige rom.

===Fordeling av undervisning===

Hvert semester (etter planen i mars/april for høstsemesteret, og september for vårsemesteret) vil alle vitenskapelig ansatte ved Det juridiske fakultet få tilsendt en lenke til et elektronisk skjema der man skal oppgi hvilke emner man kan tenke seg å undervise i, og hvilke temaer for masteroppgave som vil være interessante å sensurere og/eller veilede innenfor. Merk at skjemaet er et redskap for en bedre og mer hensiktsmessig undervisningsplanlegging, og ''ikke'' er knyttet til den årlige rapporteringen av gjennomført undervisning.

Emneansvarlig på hvert emne bestemmer hvem som holder forelesninger, storgrupper og hvem som tar sensur på sitt emne. Den administrativt ansvarlige kan bistå den emneansvarlige i dette arbeidet. Er det ikke mulig å få et tilstrekkelig antall undervisere, skal emneansvarlig i samråd med pro-/visedekan for undervisning rekruttere nye undervisere.

Se også [http://www.uib.no/jur/23644/retningslinjer-valg-og-godkjenning-av-eksterne-hjelpel%C3%A6rere-og-sensorer Retningslinjer for godkjenning og valg av sensorer og undervisere].

Ajfas: /* Kursoppgaver */

Tilbake til [[Hovedside]]

==Ansvar==
===Faglig ansvar for emnet===
Kursansvarlig...:
*oppnevnes av Studieutvalget
*har faglig ansvar for at læringsmål og litteraturlister er ajourførte og kan ev. komme med forslag til endringer. Endring av læringskrav, prøvingsformer og litteratur blir vedtatt i Studieutvalget.
*har ansvar for gjennomføring av undervisning og prøving med nivåkontroll, utarbeidelse av oppgaver og veiledning til gruppe- og storgruppesamlinger, og å gjennomgå opplegget med gruppe- og storgruppelederne i forkant av, og helst i løpet av kurset
*har ansvar for valg av foreleser, storgruppeleder og sensorer, samt at kursopplegget gjennomføres innen gitt budsjettramme
*bør selv delta i undervisningen

===Arbeidsgruppeledere===
Kursansvarlig for emner på 1. og 2. studieår har ansvar for arbeidsgruppelederne.

Kursansvarlig skal:
*Gjennomgå oppgavene til arbeidsgruppesamlingene med gruppelederne.
*Utarbeide veiledning til de enkelte oppgavene (kun til gruppeledernes bruk).
*Ta stilling til underkjenning av studenters oppgaver/kommentarer.

===Storgruppeledere/seminarledere===
Kursansvarlig for emner på 1.-4. studieår har ansvar for storgruppe-/seminarlederne. Kursansvarlig bør arrangere møter med storgruppe-/seminarlederne underveis i kurset.

'''I sak 66-09-10-2 uttalte SU:'''

Kursansvarliges ansvar for og myndighet overfor (internt) undervisningspersonell
#Ved klager utover det bagatellmessige på undervisningspersonell skal emneansvarlig henvende seg til prodekan for undervisning.
#Avhengig av forholdets karakter, kontakter prodekan personalledelse, faglig ledelse eller andre. Prodekanen kan iverksette selvstendige undersøkelser.
#Prodekanen undersøker muligheten for å organisere fakultetets eksisterende pedagogiske spisskompetanse slik at vi kan tilby veiledning og opplæring av undervisere, også personell som ikke er fast ansatt.

==Kurs- og eksamensoppgaver==

===Kursoppgaver===
Oppgavene publiseres i fillageret i Mi Side.

Kursansvarlig skal, iflg. [http://www.uib.no/jur/22792/instruks-om-oppg%C3%A5vegjeving-og-sensur-integrert-masterprogram-i-rettsvitskap-ved| Instruks om oppgåvegjeving og sensur , 1.3 Andre kursoppgåver]:

”(…) seinast to veker før kursstart leggje fram dei oppgåvene studentane skal svara skriftleg på i kurset, saman med ein timeplan som viser tidspunkt for levering av utkast og kommentering og fordelinga på individuelle svar og fellessvar. (…) Den kursansvarlege kan endre oppgåvene seinare, og både den kursansvarlege og storgruppeleiaren kan laga tilleggsoppgåver til bruk i storgruppemøte o.l.”

'''SU fattet i sak 82/13 følgende vedtak om ordgrense i obligatoriske skriftlige arbeider:'''
*1. Ordgrense
<ul>a.Inntil videre gjøres ordgrensen for arbeidsgruppeoppgaver absolutt, i den forstand at overtredelse innebærer at besvarelsen ikke godkjennes som del av obligatoriske arbeidskrav. Kontrollen av ordgrensen gjøres på stikkprøvebasis og ellers der det framstår som naturlig.</ul>
<ul>b.Ordgrensen settes til 1000 ord på første studieår og 1500 ord på andre studieår»…</ul>

===Eksamensoppgaver===
Oppgave til skoleeksamen, hjemmeeksamen eller prøver som skal telle med i karakteren skal fastsettes av den kursansvarlige etter samråd med oppgaveutvalget. Kursansvarlig skal også utarbeide oppgavesett til kontinuasjonseksamen.

Se for øvrig '''[http://www.uib.no/jur/23646/retningsliner-utforming-av-pr%C3%B8var-i-jusstudiet| Retningsliner for utforming av prøvar i jusstudiet]:'''

#'''Samanhengen mellom læring og prøving:''' Oppgåver som er med i grunnlaget for karaktersetjinga, skal i form og innhald byggje på kursinnhaldet. I oppgåvene kan det likevel inngå spørsmål som ikkje har vore oppe i kurset. Dette kan vera spørsmål som er dekte av kjernelitteraturen, spørsmål som studentane kan svara på ut frå lovlege hjelpemiddel ved prøven, eller spørsmål som stiller krav til sjølvstendig resonnement ut frå læringsmåla til det aktuelle kurset og tidlegare kurs. Oppgåver som blir gjevne til skuleeksamen bør i hovudsak gjelde tema som har vore oppe i kurset.
#'''Praktiske oppgåver:''' Oppgåver som tek utgangspunkt i eitt eller fleire praktiske tilfelle kan gå ut på å skrive ei nøytral utgreiing, men oppgåva kan også gå ut på å skrive tekstar av andre slag, som skriftleg rådgjeving til ein part, prosesskrift, avtaleklausul, dom, forvaltningsklage, innstilling til forvaltningsorgan, utkast til lovtekst eller forskrift, osv. Det skal gå klårt fram av oppgåva kva tekst det er tale om. Studentane skal tidlegare på kurset ha fått høve til å skrive minst ein tekst av det slaget det vert bede om på skuleeksamen.
#'''Andre oppgåver:''' Oppgåver som ikkje eller berre i liten grad tek utgangspunkt i praktiske tilfelle (”teorioppgåver”) kan mellom anna gå ut på å prøve kunnskapar og oversikt, forståing og evne til å sjå og drøfte rettspolitiske spørsmål eller samanhengar og perspektiv i lærestoffet. Oppgåveteksten bør gje klåre haldepunkt for den nærare avgrensinga av oppgåvesvaret. Ein bør unngå oppgåver som berre gjev korte og stikkordprega overskrifter (”avtalelova § 36”, ”rettsleg interesse”) eller som svarar til bestemte overskrifter i læremiddel. Vidare bør ein unngå oppgåver som innbyr til uautoriserte standardoppsett e.l. (”analyser avgjerda i Rt. 2004.345”).
#'''Fleire oppgåver ved same prøve:''' Blir det gjeve fleire oppgåver ved same prøve, bør det gå fram omtrent kor mykje vekt som skal leggjast på kvart av oppgåvesvara, til dømes ved prosentvis fordeling 

====Faglig godkjenning av oppgaver/kommentering====
Arbeidsgruppeleder/storgruppeleder foretar stikkprøver. En besvarelse eller kommentering blir underkjent hvis den ikke oppfyller faglige minstekrav:
*For at en besvarelse av arbeidsgruppeoppgave skal godkjennes av arbeids-/storgruppeleder må alle delspørsmål være besvart
*Det faglige nivået skal vurderes i henhold til hvor i kurset oppgaven gis
*Minstekrav til besvarelse kan ligge lavere enn det som gjelder for eksamensbesvarelser.
*For at en kommentering skal godkjennes, må den inneholde en begrunnet vurdering av den materielle og/eller metodiske kvaliteten i besvarelsen
*Ved underkjennelse av oppgave sender studieårsansvarlig vedtak til studenten – kursansvarlig sender begrunnelse per e-post til studenten med kopi til studieårsansvarlig og arbeidsgruppeleder.
*Kursansvarlig skal sende e-post til samtlige studenter som har fått vurdert kommentering/oppgave i forhold til underkjenning – enten det fører til underkjenning eller ei

==Kursevaluering og referansegrupper==
===For emner på 1.-4. studieår:===
Hver storgruppe velger en representant som skal være med i referansegruppen for evaluering av kursopplegget. Det avholdes ett til to møter per kurs. Etter referansegruppemøtet møtes studieårsansvarlig og kursansvarlig for å evaluere kurset. Prodekan for undervisning møter også ved anledning. I møtet skal man danne en oversikt over undervisningsressurser til påfølgende års kurs, gjennomgå tilbakemeldingene fra studenter, arbeids- og storgruppeledere, samt ev. opplysninger som skal/bør videreformidles til neste kursansvarlig. Møtet skal også fungere som et grunnlag for kursansvarligs kursrapportering. Dersom det er forhold ved sensur som bør tas med i planleggingen av neste års kurs, gir kursansvarlig tilbakemelding til studieårsansvarlig om dette etter sensur.

Etter sensur i emnet skriver kursansvarlig rapport med utgangspunkt mal fra studieårsansvarlig. Kursrapporten har som hensikt å få frem forslag til forbedringer. Denne blir lagt frem for Studieutvalget og vil være grunnlagsmateriale for fakultetets årlige utdanningsmelding.

Kursrapporteringen skal legges frem for Studieutvalget innen semesterets slutt. Kursrapporter som er godkjente av Studieutvalget legges ut i UiBs studiekvalitetsdatabase.

===For spesialemner===
Kursansvarlig skal skrive kursrapport etter UiBs mal for kursevaluering. Rapporten har som hensikt å få frem forslag til forbedringer. Denne blir lagt frem for Studieutvalget og vil være grunnlagsmateriale for fakultetets årlige utdanningsmelding. Kursrapporter som er godkjente av Studieutvalget legges ut i UiBs studiekvalitetsdatabase.

==Annet==
Dersom man får henvendelser fra studenter av ikke-faglig art (Mi Side, fremmøte, fravær og lignende), videresendes disse til studieårsansvarlig. Ved behov for brukerstøtte/veiledning i forbindelse med publisering av materiale/meldinger i Studentportalen eller i forhold til KARK – ta kontakt med studieårsansvarlig.

Gi beskjed dersom det er behov for innkjøp av hovedlitteratur til undervisere på kurset