Bruker:Ped001 - Sideversjonshistorikk

Ped001: Erstatter siden med « Bilde til høyre på siden, men byline. Tekst om bildet her»

2016-11-09T13:09:01Z

Erstatter siden med « Bilde til høyre på siden, men byline. thumb|Tekst om bildet her»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2016 kl. 13:09
Linje 3:		Linje 3:

	[[Fil:Dragefjellet-høst-2-lite.jpg\|thumb\|Tekst om bildet her]]		[[Fil:Dragefjellet-høst-2-lite.jpg\|thumb\|Tekst om bildet her]]

	~~==Etymologi==~~

	~~{\| class="toccolours" style="float: left; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; color:black; width:30em; max-width: 25%;" cellspacing="5"~~
	~~\| style="text-align: left;" \|~~

	~~===<small>Kjært barn, mange navn </small>===~~
	Ekebergskrenten nedafor [[Valhallveien (Oslo)\|Valhallveien]] regnes og benevnes ofte som [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], noe som trolig har sammenheng med at denne delen ble lagt innunder området ''Oslo'' ved bydelsutvidelsen i 1878. I nyere tid ser vi også «Nedre Ekeberg» brukt ved eiendomssalg om nedre delen.

	Det er ellers god tradisjon for å si at man bor «på Ekeberg», selv om man bor nederst i Ekebergskrenten. F. eks. omtaler eventyrsamleren Abjørnsen en utfluk til bruket [[Svingen (Oslo)\|Svingen]] relativt langt nede i skrenten som en tur «til Egeberg».

	«[[Ekebergåsen]]» skildrer først og fremst Ekeberg slik det framstår fra byen, fjorden, og omkringliggende åser. i likhet med «Nedre Ekeberg» forekommer begrepet sjelden i dagligtale mellom folk på berget. Ikke desto mindre opptrer det i historiske utlegninger, i.o.m, fortolking av Oslonavnet (jf. sletta under Ekebergåsen), og ved eiendomssalg.

	«[[Ekebergskråningen\|Ekebergskråninga]]» har i senere tid blitt brukt om Ekebergskrenten, noe som trolig har sammenheng med begrepsvalget vedr. ny bydelsinndeling: Ekebergskråninga ble brukt som samlebenevnelse om Ekebergs hellinger både vestover og nordover da disse områdene ble overført til Bydel Gamle Oslo. Lokalt er imidlertid Ekebergskråninga innarbeida som navn på den vestvendte skråninga mot [[Bunnefjorden]].<ref>Ekeberg og Bekkelaget lokalhistoriske forening gjennomførere f.eks. konsekvent Ekebergskråninga om den vestvendte delen av berget. ''Oslo byleksikon'' opererer med tilsvarende definisjon jf. oppslagsordet «Ekebergskråningen» som omtalels som «Ekebergåsens vesthellinger mot fjorden». Dette skiller seg fra begrepsbruken vedr. ny bydelssinndeling da «Ekebergskråningen» brukes om både nordhellingene og vesthellingene som et samle hele: ''I tillegg er den nye bydelen med Gamle Oslo som kjerne tillagt Ekebergskråningen fra Bydel Ekeberg-Bekkelaget og øyene fra Bydel Bygdøy-Frogner.'' Byrådets forslag til ny bydelsinndeling 10.10.2002</ref> Denne artikkelen forbeholder «Ekebergskråninga» Ekebergs vesthellinger.

	\|}

	~~TEKST TIL HØYRE HER.~~



	~~{{clear}}~~

Ped001: /* Etymologi */

2015-07-08T12:58:09Z

Etymologi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2015 kl. 12:58
Linje 6:		Linje 6:
	==Etymologi==		==Etymologi==

	{\| class="toccolours" style="float: ~~right~~; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; color:black; width:30em; max-width: 25%;" cellspacing="5"		{\| class="toccolours" style="float: left; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; color:black; width:30em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
	\| style="text-align: left;" \|		\| style="text-align: left;" \|

Ped001: /* Etymologi */

2015-07-08T12:25:54Z

Etymologi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2015 kl. 12:25
Linje 5:		Linje 5:

	==Etymologi==		==Etymologi==

	{\| class="toccolours" style="float: right; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; color:black; width:30em; max-width: 25%;" cellspacing="5"		{\| class="toccolours" style="float: right; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; color:black; width:30em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
	\| style="text-align: left;" \|		\| style="text-align: left;" \|

Ped001: /* Etymologi */

2015-07-08T12:25:28Z

Etymologi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2015 kl. 12:25
Linje 19:		Linje 19:
	\|}		\|}

	~~«Ekeberg», i eldre tid «Eikaberg», er det tradisjonelle navnet på høydedraget sørøst for [[Sørenga]] i Gamlebyen~~. Geologisk sett omfatter «Ekeberg» hele [[flatberg]]et med platå, skråninger og skrenter enten man ser berget utafra, eller man befinner seg ett eller annet sted på berget. I kulturhistorisk mening regnes bare den delen av høydedraget som har tilhørt de to [[Ekeberggårdene]] til Ekeberg. Navnet skriver seg fra den tiden berget var [[eikeslekten\|eikekledd]]. Det er nok særlig den dansk-norske [[marine]]s fortjeneste at den gamle eikeskogen ble borte. Marinen brukte som kjent eik til byggemateriale for [[Orlogsfartøy\|orlogsflåten]].<ref>Jf. oppsummerende referat etter Ekebergutvalgets møter på 1990-tallet</ref>		TEKST TIL HØYRE HER.



	«Ekebergskrenten» eller «skrenten» er den folkelige benevnelsen på Ekeberggårdenes nordhelling mot [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] og Lodalen. Grensene for området er dels [[topografi]]ske, dels [[gardshistorie\|gårdshistoriske]]. I vest er skrenten klart definert med sin skjæring like sørøst for krysset [[Oslo gate (Oslo)\|Oslo gate]] / [[Konows gate (Oslo)\|Konows gate]]. I vest-østgående retning kan skrentens nordgrense følges bak oddetallssiden av Konows gate. Mot øst kan grensa sies å gå i området ved tunnelåpninga der Lodalsbruene skjærer over til [[Vålerenga]]. Østgrensa løper oppover berget langs etter det historiske skillet mot [[Kværner (strøk)\|Kværner]],<ref>Strøket Kværner viser til [[Kværner gård]]s tidligere marker, som ser ut til å ha ligget under [[Vålerenga gård]] i middelalderen og et stykke opp i hundreåra</ref> og høyere opp mot [[Simensbråten]].<ref>Simensbråten var opprinnelig et bruk under [[Ryen gård]]</ref> Mot sør brytes skrenten mot Ekebergflata. «Ekebergskrenten» er i bunn og grunn geologisk fundert, da det dreier seg om en del av den bruddflaten geologene omtaler som [[Ekebergforkastningen]].
	{{clear}}		{{clear}}

Ped001 på 8. jul. 2015 kl. 12:24

2015-07-08T12:24:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2015 kl. 12:24
Linje 3:		Linje 3:

	[[Fil:Dragefjellet-høst-2-lite.jpg\|thumb\|Tekst om bildet her]]		[[Fil:Dragefjellet-høst-2-lite.jpg\|thumb\|Tekst om bildet her]]

			==Etymologi==
			{\| class="toccolours" style="float: right; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; color:black; width:30em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
			\| style="text-align: left;" \|

			===<small>Kjært barn, mange navn </small>===
			Ekebergskrenten nedafor [[Valhallveien (Oslo)\|Valhallveien]] regnes og benevnes ofte som [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], noe som trolig har sammenheng med at denne delen ble lagt innunder området ''Oslo'' ved bydelsutvidelsen i 1878. I nyere tid ser vi også «Nedre Ekeberg» brukt ved eiendomssalg om nedre delen.

			Det er ellers god tradisjon for å si at man bor «på Ekeberg», selv om man bor nederst i Ekebergskrenten. F. eks. omtaler eventyrsamleren Abjørnsen en utfluk til bruket [[Svingen (Oslo)\|Svingen]] relativt langt nede i skrenten som en tur «til Egeberg».

			«[[Ekebergåsen]]» skildrer først og fremst Ekeberg slik det framstår fra byen, fjorden, og omkringliggende åser. i likhet med «Nedre Ekeberg» forekommer begrepet sjelden i dagligtale mellom folk på berget. Ikke desto mindre opptrer det i historiske utlegninger, i.o.m, fortolking av Oslonavnet (jf. sletta under Ekebergåsen), og ved eiendomssalg.

			«[[Ekebergskråningen\|Ekebergskråninga]]» har i senere tid blitt brukt om Ekebergskrenten, noe som trolig har sammenheng med begrepsvalget vedr. ny bydelsinndeling: Ekebergskråninga ble brukt som samlebenevnelse om Ekebergs hellinger både vestover og nordover da disse områdene ble overført til Bydel Gamle Oslo. Lokalt er imidlertid Ekebergskråninga innarbeida som navn på den vestvendte skråninga mot [[Bunnefjorden]].<ref>Ekeberg og Bekkelaget lokalhistoriske forening gjennomførere f.eks. konsekvent Ekebergskråninga om den vestvendte delen av berget. ''Oslo byleksikon'' opererer med tilsvarende definisjon jf. oppslagsordet «Ekebergskråningen» som omtalels som «Ekebergåsens vesthellinger mot fjorden». Dette skiller seg fra begrepsbruken vedr. ny bydelssinndeling da «Ekebergskråningen» brukes om både nordhellingene og vesthellingene som et samle hele: ''I tillegg er den nye bydelen med Gamle Oslo som kjerne tillagt Ekebergskråningen fra Bydel Ekeberg-Bekkelaget og øyene fra Bydel Bygdøy-Frogner.'' Byrådets forslag til ny bydelsinndeling 10.10.2002</ref> Denne artikkelen forbeholder «Ekebergskråninga» Ekebergs vesthellinger.

			\|}

			«Ekeberg», i eldre tid «Eikaberg», er det tradisjonelle navnet på høydedraget sørøst for [[Sørenga]] i Gamlebyen. Geologisk sett omfatter «Ekeberg» hele [[flatberg]]et med platå, skråninger og skrenter enten man ser berget utafra, eller man befinner seg ett eller annet sted på berget. I kulturhistorisk mening regnes bare den delen av høydedraget som har tilhørt de to [[Ekeberggårdene]] til Ekeberg. Navnet skriver seg fra den tiden berget var [[eikeslekten\|eikekledd]]. Det er nok særlig den dansk-norske [[marine]]s fortjeneste at den gamle eikeskogen ble borte. Marinen brukte som kjent eik til byggemateriale for [[Orlogsfartøy\|orlogsflåten]].<ref>Jf. oppsummerende referat etter Ekebergutvalgets møter på 1990-tallet</ref>

			«Ekebergskrenten» eller «skrenten» er den folkelige benevnelsen på Ekeberggårdenes nordhelling mot [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] og Lodalen. Grensene for området er dels [[topografi]]ske, dels [[gardshistorie\|gårdshistoriske]]. I vest er skrenten klart definert med sin skjæring like sørøst for krysset [[Oslo gate (Oslo)\|Oslo gate]] / [[Konows gate (Oslo)\|Konows gate]]. I vest-østgående retning kan skrentens nordgrense følges bak oddetallssiden av Konows gate. Mot øst kan grensa sies å gå i området ved tunnelåpninga der Lodalsbruene skjærer over til [[Vålerenga]]. Østgrensa løper oppover berget langs etter det historiske skillet mot [[Kværner (strøk)\|Kværner]],<ref>Strøket Kværner viser til [[Kværner gård]]s tidligere marker, som ser ut til å ha ligget under [[Vålerenga gård]] i middelalderen og et stykke opp i hundreåra</ref> og høyere opp mot [[Simensbråten]].<ref>Simensbråten var opprinnelig et bruk under [[Ryen gård]]</ref> Mot sør brytes skrenten mot Ekebergflata. «Ekebergskrenten» er i bunn og grunn geologisk fundert, da det dreier seg om en del av den bruddflaten geologene omtaler som [[Ekebergforkastningen]].
			{{clear}}

Ped001 på 8. jul. 2015 kl. 12:15

2015-07-08T12:15:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2015 kl. 12:15
Linje 2:		Linje 2:
	Bilde til høyre på siden, men byline.		Bilde til høyre på siden, men byline.

	[[Fil:Dragefjellet-høst-2-lite.jpg\|thumb\|Tekst om bildet her~~.{{byline\|blablabal}}~~]]		[[Fil:Dragefjellet-høst-2-lite.jpg\|thumb\|Tekst om bildet her]]

Ped001 på 8. jul. 2015 kl. 12:15

2015-07-08T12:15:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2015 kl. 12:15
Linje 2:		Linje 2:
	Bilde til høyre på siden, men byline.		Bilde til høyre på siden, men byline.

	[[Fil:Dragefjellet-høst-2-lite.jpg\|thumb\|Tekst om bildet her.{{byline\|~~Axel Lindahl~~}}]]		[[Fil:Dragefjellet-høst-2-lite.jpg\|thumb\|Tekst om bildet her.{{byline\|blablabal}}]]

Ped001 på 8. jul. 2015 kl. 12:15

2015-07-08T12:15:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2015 kl. 12:15
Linje 2:		Linje 2:
	Bilde til høyre på siden, men byline.		Bilde til høyre på siden, men byline.

	[[Fil:~~Hage~~-i-~~gamle~~-~~molde~~.jpg\|thumb\|~~Molde var på slutten av 1800-tallet kjent for sine hageanlegg~~.{{byline\|Axel Lindahl}}]]		[[Fil:Dragefjellet-høst-2-lite.jpg\|thumb\|Tekst om bildet her.{{byline\|Axel Lindahl}}]]

Ped001 på 8. jul. 2015 kl. 12:13

2015-07-08T12:13:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2015 kl. 12:13
Linje 1:		Linje 1:

			Bilde til høyre på siden, men byline.

	[[Fil:Hage-i-gamle-molde.jpg\|thumb\|Molde var på slutten av 1800-tallet kjent for sine hageanlegg.{{byline\|Axel Lindahl}}]]		[[Fil:Hage-i-gamle-molde.jpg\|thumb\|Molde var på slutten av 1800-tallet kjent for sine hageanlegg.{{byline\|Axel Lindahl}}]]

Ped001 på 8. jul. 2015 kl. 12:13

2015-07-08T12:13:33Z

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 8. jul. 2015 kl. 12:13
Linje 1:	Linje 1:
		[[Fil:Hage-i-gamle-molde.jpg\|thumb\|Molde var på slutten av 1800-tallet kjent for sine hageanlegg.{{byline\|Axel Lindahl}}]]