Bruker:Ped001

Bilde til høyre på siden, men byline.

Tekst om bildet her

Etymologi

Kjært barn, mange navn Ekebergskrenten nedafor Valhallveien regnes og benevnes ofte som Gamlebyen, noe som trolig har sammenheng med at denne delen ble lagt innunder området Oslo ved bydelsutvidelsen i 1878. I nyere tid ser vi også «Nedre Ekeberg» brukt ved eiendomssalg om nedre delen. Det er ellers god tradisjon for å si at man bor «på Ekeberg», selv om man bor nederst i Ekebergskrenten. F. eks. omtaler eventyrsamleren Abjørnsen en utfluk til bruket Svingen relativt langt nede i skrenten som en tur «til Egeberg». «Ekebergåsen» skildrer først og fremst Ekeberg slik det framstår fra byen, fjorden, og omkringliggende åser. i likhet med «Nedre Ekeberg» forekommer begrepet sjelden i dagligtale mellom folk på berget. Ikke desto mindre opptrer det i historiske utlegninger, i.o.m, fortolking av Oslonavnet (jf. sletta under Ekebergåsen), og ved eiendomssalg. «Ekebergskråninga» har i senere tid blitt brukt om Ekebergskrenten, noe som trolig har sammenheng med begrepsvalget vedr. ny bydelsinndeling: Ekebergskråninga ble brukt som samlebenevnelse om Ekebergs hellinger både vestover og nordover da disse områdene ble overført til Bydel Gamle Oslo. Lokalt er imidlertid Ekebergskråninga innarbeida som navn på den vestvendte skråninga mot Bunnefjorden.<ref>Ekeberg og Bekkelaget lokalhistoriske forening gjennomførere f.eks. konsekvent Ekebergskråninga om den vestvendte delen av berget. Oslo byleksikon opererer med tilsvarende definisjon jf. oppslagsordet «Ekebergskråningen» som omtalels som «Ekebergåsens vesthellinger mot fjorden». Dette skiller seg fra begrepsbruken vedr. ny bydelssinndeling da «Ekebergskråningen» brukes om både nordhellingene og vesthellingene som et samle hele: I tillegg er den nye bydelen med Gamle Oslo som kjerne tillagt Ekebergskråningen fra Bydel Ekeberg-Bekkelaget og øyene fra Bydel Bygdøy-Frogner. Byrådets forslag til ny bydelsinndeling 10.10.2002</ref> Denne artikkelen forbeholder «Ekebergskråninga» Ekebergs vesthellinger.

«Ekeberg», i eldre tid «Eikaberg», er det tradisjonelle navnet på høydedraget sørøst for Sørenga i Gamlebyen. Geologisk sett omfatter «Ekeberg» hele flatberget med platå, skråninger og skrenter enten man ser berget utafra, eller man befinner seg ett eller annet sted på berget. I kulturhistorisk mening regnes bare den delen av høydedraget som har tilhørt de to Ekeberggårdene til Ekeberg. Navnet skriver seg fra den tiden berget var eikekledd. Det er nok særlig den dansk-norske marines fortjeneste at den gamle eikeskogen ble borte. Marinen brukte som kjent eik til byggemateriale for orlogsflåten.<ref>Jf. oppsummerende referat etter Ekebergutvalgets møter på 1990-tallet</ref>

«Ekebergskrenten» eller «skrenten» er den folkelige benevnelsen på Ekeberggårdenes nordhelling mot Gamlebyen og Lodalen. Grensene for området er dels topografiske, dels gårdshistoriske. I vest er skrenten klart definert med sin skjæring like sørøst for krysset Oslo gate / Konows gate. I vest-østgående retning kan skrentens nordgrense følges bak oddetallssiden av Konows gate. Mot øst kan grensa sies å gå i området ved tunnelåpninga der Lodalsbruene skjærer over til Vålerenga. Østgrensa løper oppover berget langs etter det historiske skillet mot Kværner,<ref>Strøket Kværner viser til Kværner gårds tidligere marker, som ser ut til å ha ligget under Vålerenga gård i middelalderen og et stykke opp i hundreåra</ref> og høyere opp mot Simensbråten.<ref>Simensbråten var opprinnelig et bruk under Ryen gård</ref> Mot sør brytes skrenten mot Ekebergflata. «Ekebergskrenten» er i bunn og grunn geologisk fundert, da det dreier seg om en del av den bruddflaten geologene omtaler som Ekebergforkastningen. Mal:Clear