Emneansvarlig

Tilbake til Hovedside Tilbake til Utdanning

Ansvar

Faglig ansvar

Emneansvarlig

• oppnevnes av Studieutvalget
• har faglig ansvar for at læringsmål og litteraturlister er ajourførte og kan ev. komme med forslag til endringer. Endring av læringskrav, prøvingsformer og litteratur blir vedtatt i Studieutvalget.
• har ansvar for gjennomføring av undervisning og prøving med nivåkontroll, utarbeidelse av oppgaver og veiledning til gruppe- og storgruppesamlinger, og å gjennomgå opplegget med gruppe- og storgruppelederne i forkant av, og helst i løpet av emneet
• har ansvar for valg av foreleser, storgruppeleder og sensorer, samt at emneopplegget gjennomføres innen gitt budsjettramme
• bør selv delta i undervisningen

Ansvar for arbeidsgruppeledere

Emneansvarlig for emner på 1. og 2. studieår har ansvar for arbeidsgruppelederne.

Emneansvarlig skal:

• Gjennomgå oppgavene til arbeidsgruppesamlingene med gruppelederne.
• Utarbeide veiledning til de enkelte oppgavene (kun til gruppeledernes bruk).
• Ta stilling til underkjenning av studenters oppgaver/kommentarer.

Ansvar for storgruppeledere/seminarledere

Emneansvarlig for emner på 1.-4. studieår har ansvar for storgruppe-/seminarlederne. Emneansvarlig bør arrangere møter med storgruppe-/seminarlederne underveis i emneet.

I sak 66-09-10-2 uttalte SU:

Emneansvarliges ansvar for og myndighet overfor (internt) undervisningspersonell

1. Ved klager utover det bagatellmessige på undervisningspersonell skal emneansvarlig henvende seg til prodekan for undervisning.
2. Avhengig av forholdets karakter, kontakter prodekan personalledelse, faglig ledelse eller andre. Prodekanen kan iverksette selvstendige undersøkelser.
3. Prodekanen undersøker muligheten for å organisere fakultetets eksisterende pedagogiske spisskompetanse slik at vi kan tilby veiledning og opplæring av undervisere, også personell som ikke er fast ansatt.

Emne- og eksamensoppgaver

Arbeidsgruppeoppgaver

Oppgavene publiseres under moduler i MittUiB.

Emneansvarlig skal, iflg. | Instruks om oppgåvegjeving og sensur , 1.3 Andre emneoppgåver:

”(…) seinast to veker før emnestart leggje fram dei oppgåvene studentane skal svara skriftleg på i emneet, saman med ein timeplan som viser tidspunkt for levering av utkast og kommentering og fordelinga på individuelle svar og fellessvar. (…) Den emneansvarlege kan endre oppgåvene seinare, og både den emneansvarlege og storgruppeleiaren kan laga tilleggsoppgåver til bruk i storgruppemøte o.l.”

Ordgrensene for arbeidsgruppeoppgaver er følgende:

• 1. studieår: 1000 ord
• 2. studieår: 1500 ord

(dette ble vedtatt i SU-sak 82/13).

Faglig godkjenning av oppgaver/kommentering

Arbeidsgruppeleder/storgruppeleder foretar stikkprøver. En besvarelse eller kommentering blir underkjent hvis den ikke oppfyller faglige minstekrav:

• For at en besvarelse av arbeidsgruppeoppgave skal godkjennes av arbeids-/storgruppeleder må alle delspørsmål være besvart
• Det faglige nivået skal vurderes i henhold til hvor i emneet oppgaven gis
• Minstekrav til besvarelse kan ligge lavere enn det som gjelder for eksamensbesvarelser.
• For at en kommentering skal godkjennes, må den inneholde en begrunnet vurdering av den materielle og/eller metodiske kvaliteten i besvarelsen
• Ved underkjennelse av oppgave sender studieårsansvarlig vedtak til studenten – emneansvarlig sender begrunnelse per e-post til studenten med kopi til studieårsansvarlig og arbeidsgruppeleder.
• Emneansvarlig skal sende e-post til samtlige studenter som har fått vurdert kommentering/oppgave i forhold til underkjenning – enten det fører til underkjenning eller ei

Obligatorisk oppgave

• utarbeides av emneansvarlig, som også bestemmer ordgrensen (normalt 2500-3000 ord)
• sendes studieårsansvarlig 4-5 dager før offentliggjøring for studentene
• nivåkotroll gjøres etter gitte datoer

Eksamensoppgaver

Oppgave til skoleeksamen, hjemmeeksamen eller prøver som skal telle med i karakteren skal fastsettes av den emneansvarlige etter samråd med oppgaveutvalget. Emneansvarlig skal også utarbeide oppgavesett til kontinuasjonseksamen. For eksamensoppgaver på spesialemner arrangeres det ikke oppgaveutvalgsmøter. Eksamensoppgaven skal leveres til studieårsansvarlig i administrasjonen innen gitte frister, slik at den blir klargjort i tide til eksamensdagen.

Se for øvrig Retningsliner for utforming av prøvar i jusstudiet:

1. Samanhengen mellom læring og prøving: Oppgåver som er med i grunnlaget for karaktersetjinga, skal i form og innhald byggje på emneinnhaldet. I oppgåvene kan det likevel inngå spørsmål som ikkje har vore oppe i emneet. Dette kan vera spørsmål som er dekte av kjernelitteraturen, spørsmål som studentane kan svara på ut frå lovlege hjelpemiddel ved prøven, eller spørsmål som stiller krav til sjølvstendig resonnement ut frå læringsmåla til det aktuelle emneet og tidlegare emne. Oppgåver som blir gjevne til skuleeksamen bør i hovudsak gjelde tema som har vore oppe i emneet.
2. Praktiske oppgåver: Oppgåver som tek utgangspunkt i eitt eller fleire praktiske tilfelle kan gå ut på å skrive ei nøytral utgreiing, men oppgåva kan også gå ut på å skrive tekstar av andre slag, som skriftleg rådgjeving til ein part, prosesskrift, avtaleklausul, dom, forvaltningsklage, innstilling til forvaltningsorgan, utkast til lovtekst eller forskrift, osv. Det skal gå klårt fram av oppgåva kva tekst det er tale om. Studentane skal tidlegare på emneet ha fått høve til å skrive minst ein tekst av det slaget det vert bede om på skuleeksamen.
3. Andre oppgåver: Oppgåver som ikkje eller berre i liten grad tek utgangspunkt i praktiske tilfelle (”teorioppgåver”) kan mellom anna gå ut på å prøve kunnskapar og oversikt, forståing og evne til å sjå og drøfte rettspolitiske spørsmål eller samanhengar og perspektiv i lærestoffet. Oppgåveteksten bør gje klåre haldepunkt for den nærare avgrensinga av oppgåvesvaret. Ein bør unngå oppgåver som berre gjev korte og stikkordprega overskrifter (”avtalelova § 36”, ”rettsleg interesse”) eller som svarar til bestemte overskrifter i læremiddel. Vidare bør ein unngå oppgåver som innbyr til uautoriserte standardoppsett e.l. (”analyser avgjerda i Rt. 2004.345”).
4. Fleire oppgåver ved same prøve: Blir det gjeve fleire oppgåver ved same prøve, bør det gå fram omtrent kor mykje vekt som skal leggjast på kvart av oppgåvesvara, til dømes ved prosentvis fordeling

Emneevaluering

Studieutvalget besluttet i mai 2016 endring av emneevalueringen ved Det juridiske fakultet (se sak 37/16).

Den årlige evalueringen av samtlige (ordinære) emner med referansegruppemøte og kursrapport erstattes av et nytt system der kun 1/3 av fakultetets emner skal evalueres hvert år, i overensstemmelse med UiBs kvalitetshandbok. Emneevalueringen i det nye systemet vil være langt mer omfattende enn tidligere.

Det nye evalueringssystemet er per høst 2017 ikke på plass, og inntil videre benytter fakultetet et midlertidig, firedelt opplegg.

Referansegruppemøte

Ordningen med referansegruppemøter beholdes på emnene på 1.-3. studieår, men møtet kan sløyfes hvis kursansvarlig ønsker det. På fjerde studieår avholdes normalt ikke slike møter, men hvis kursansvarlig likevel ønsker referansegruppemøte avtales dette direkte med studieårsansvarlig. Vær imidlertid oppmerksom på at det ofte er problematisk å få tak i fjerdeårsstudenter som vil/kan stille.

Studieår	Representanter
1. og 2.	Hver arbeidsgruppe velger én representant
3.	Hver storgruppe velger to representanter
4.	Hver seminargruppe velger én representant

Gruppeleder for studieadministrasjon møter ved anledning. Studieårsansvarlig skriver referat som godkjennes av kursansvarlig og deretter legges i fillageret for emnet i Mitt UiB, samt i kvalitetsbasen.

Avsluttende møte

Etter referansegruppemøtet møtes studieårsansvarlig og kursansvarlig for å evaluere emnet. Prodekan for undervisning møter også ved anledning. I dette møtet skal man danne en oversikt over undervisningsressurser til påfølgende års emne (hvor manglet vi ressurser? Var det noe som ikke fungerte?), gjennomgå tilbakemeldingene fra studenter, arbeids- og storgruppeledere, samt ev. opplysninger som skal/bør videreformidles til neste emneansvarlig.

Møtet skal også fungere som et grunnlag for kursansvarligs rapportering. Dersom det er forhold ved sensur som bør tas med i planleggingen av neste års emne, gir kursansvarlig tilbakemelding til studieårsansvarlig om dette etter sensur.

Digital studentevaluering

• Alle studenter får mulighet til å inngi sine synspunkter via en enkel, digital evaluering. Denne skal gjennomføres selv om kursansvarlig avholder referansegruppemøte.
• Kursansvarlig får tilsendt en fullstendig rapport etter endt studentevaluering. Merk at rapporten har to ark: ett med statistikk, og ett med rådata.
• Tilbakemeldingene i fritekstfeltene er i utgangspunktet ment kun for kursansvarlig, og denne informasjonen skal håndteres med forsiktighet.

Kursrapport

• Etter sensur i emnet skriver kursansvarlig rapport med utgangspunkt i mal, med den hensikt å få frem forslag til forbedringer av kurset.
• Resultatene fra den digitale evalueringen skal kommenteres i den endelige kursrapporten.
• Rapporten skal legges frem for Studieutvalget innen semesterets slutt, og det er den kursansvarliges ansvar å sørge for dette. Rapporten vil også fungere som grunnlagsmateriale for fakultetets årlige utdanningsmelding.
• Som før skal kursrapporten (og ev. referat fra referansegruppemøte) lastes opp i UiBs studiekvalitetsbase. Rapporten fra den digitale evalueringen skal også inn i denne basen, men kun statistikken – kolonnen med studentkommentarer skal fjernes først.

Oppgaver

Arbeidsgruppeoppgaver

Oppgavene publiseres under moduler i MittUiB.

Emneansvarlig skal, iflg. Instruks om oppgåvegjeving og sensur , 1.3 Andre kursoppgåver:

”(…) seinast to veker før kursstart leggje fram dei oppgåvene studentane skal svara skriftleg på i kurset, saman med ein timeplan som viser tidspunkt for levering av utkast og kommentering og fordelinga på individuelle svar og fellessvar. (…) Den kursansvarlege kan endre oppgåvene seinare, og både den kursansvarlege og storgruppeleiaren kan laga tilleggsoppgåver til bruk i storgruppemøte o.l.”

Ordgrenser for arbeidsgruppeoppgaver (vedtatt i SU-sak 82/13).

Studieår	Ordgrense
1. året	1000
2. året	1500

Faglig godkjenning av oppgaver/kommentering

Arbeidsgruppeleder/storgruppeleder foretar stikkprøver. En besvarelse eller kommentering blir underkjent hvis den ikke oppfyller faglige minstekrav:

• For at en besvarelse av arbeidsgruppeoppgave skal godkjennes av arbeids-/storgruppeleder må alle delspørsmål være besvart
• Det faglige nivået skal vurderes i henhold til hvor i emnet oppgaven gis
• Minstekrav til besvarelse kan ligge lavere enn det som gjelder for eksamensbesvarelser.
• For at en kommentering skal godkjennes, må den inneholde en begrunnet vurdering av den materielle og/eller metodiske kvaliteten i besvarelsen
• Ved underkjennelse av oppgave sender studieårsansvarlig vedtak til studenten – emneansvarlig sender begrunnelse per e-post til studenten med kopi til studieårsansvarlig og arbeidsgruppeleder.
• Emneansvarlig skal sende e-post til samtlige studenter som har fått vurdert kommentering/oppgave i forhold til underkjenning – enten det fører til underkjenning eller ei

Obligatorisk oppgave

• utarbeides av emneansvarlig, som også bestemmer ordgrensen (normalt 2500-3000 ord)
• sendes studieårsansvarlig 4-5 dager før offentliggjøring for studentene
• nivåkontroll gjøres etter gitte datoer

Eksamensoppgaver

Oppgave til skoleeksamen, hjemmeeksamen eller prøver som skal telle med i karakteren skal fastsettes av den emneansvarlige etter samråd med oppgaveutvalget. Emneansvarlig skal også utarbeide oppgavesett til kontinuasjonseksamen. For eksamensoppgaver på spesialemner arrangeres det ikke oppgaveutvalgsmøter. Eksamensoppgaven skal leveres til studieårsansvarlig i administrasjonen innen gitte frister, slik at den blir klargjort i tide til eksamensdagen.

Se for øvrig Retningsliner for utforming av prøvar i jusstudiet:

1. Samanhengen mellom læring og prøving: Oppgåver som er med i grunnlaget for karaktersetjinga, skal i form og innhald byggje på kursinnhaldet. I oppgåvene kan det likevel inngå spørsmål som ikkje har vore oppe i kurset. Dette kan vera spørsmål som er dekte av kjernelitteraturen, spørsmål som studentane kan svara på ut frå lovlege hjelpemiddel ved prøven, eller spørsmål som stiller krav til sjølvstendig resonnement ut frå læringsmåla til det aktuelle kurset og tidlegare kurs. Oppgåver som blir gjevne til skuleeksamen bør i hovudsak gjelde tema som har vore oppe i kurset.
2. Praktiske oppgåver: Oppgåver som tek utgangspunkt i eitt eller fleire praktiske tilfelle kan gå ut på å skrive ei nøytral utgreiing, men oppgåva kan også gå ut på å skrive tekstar av andre slag, som skriftleg rådgjeving til ein part, prosesskrift, avtaleklausul, dom, forvaltningsklage, innstilling til forvaltningsorgan, utkast til lovtekst eller forskrift, osv. Det skal gå klårt fram av oppgåva kva tekst det er tale om. Studentane skal tidlegare på kurset ha fått høve til å skrive minst ein tekst av det slaget det vert bede om på skuleeksamen.
3. Andre oppgåver: Oppgåver som ikkje eller berre i liten grad tek utgangspunkt i praktiske tilfelle (”teorioppgåver”) kan mellom anna gå ut på å prøve kunnskapar og oversikt, forståing og evne til å sjå og drøfte rettspolitiske spørsmål eller samanhengar og perspektiv i lærestoffet. Oppgåveteksten bør gje klåre haldepunkt for den nærare avgrensinga av oppgåvesvaret. Ein bør unngå oppgåver som berre gjev korte og stikkordprega overskrifter (”avtalelova § 36”, ”rettsleg interesse”) eller som svarar til bestemte overskrifter i læremiddel. Vidare bør ein unngå oppgåver som innbyr til uautoriserte standardoppsett e.l. (”analyser avgjerda i Rt. 2004.345”).
4. Fleire oppgåver ved same prøve: Blir det gjeve fleire oppgåver ved same prøve, bør det gå fram omtrent kor mykje vekt som skal leggjast på kvart av oppgåvesvara, til dømes ved prosentvis fordeling

Annet

• Dersom man får henvendelser fra studenter av ikke-faglig art (MittUiB, fremmøte, fravær og lignende), videresendes disse til studieårsansvarlig.
• Ved behov for brukerstøtte/veiledning i forbindelse med publisering av materiale/meldinger i Mitt UiB, KARK e.l.: ta kontakt med studieårsansvarlig.
• Gi beskjed til studieårsansvarlig dersom det er behov for innkjøp av hovedlitteratur til undervisere på kurset.