Emneansvarlig for spesialemne

Tilbake til Hovedside Tilbake til Utdanning

Ansvar

Faglig ansvar for emnet

Kursansvarlig for et emne

• oppnevnes av Studieutvalget
• har faglig ansvar for at læringsmål og litteraturlister er ajourførte og kan ev. komme med forslag til endringer. Endring av læringskrav, prøvingsformer og litteratur blir vedtatt i Studieutvalget.
• har ansvar for gjennomføring av undervisning og prøving med nivåkontroll, utarbeidelse av oppgaver og veiledning til gruppe- og storgruppesamlinger, og å gjennomgå opplegget med gruppe- og storgruppelederne i forkant av, og helst i løpet av kurset
• har ansvar for valg av foreleser, storgruppeleder og sensorer, samt at kursopplegget gjennomføres innen gitt budsjettramme
• bør selv delta i undervisningen

Kurs- og eksamensoppgaver

Obligatorisk kursoppgave

• utarbeides av kursansvarlig, som også bestemmer ordgrensen (normalt 2500-3000 ord)
• sendes studieårsansvarlig 4-5 dager før offentliggjøring for studentene
• nivåkotroll gjøres etter gitte datoer

Eksamensoppgaver

Oppgave til skoleeksamen, hjemmeeksamen eller prøver som skal telle med i karakteren skal fastsettes av den kursansvarlige etter samråd med oppgaveutvalget. Kursansvarlig skal også utarbeide oppgavesett til kontinuasjonseksamen. For eksamensoppgaver på spesialemner arrangeres det ikke oppgaveutvalgsmøter. Eksamensoppgaven skal leveres til studieårsansvarlig i administrasjonen innen gitte frister, slik at den blir klargjort i tide til eksamensdagen.

Se for øvrig Retningsliner for utforming av prøvar i jusstudiet:

1. Samanhengen mellom læring og prøving: Oppgåver som er med i grunnlaget for karaktersetjinga, skal i form og innhald byggje på kursinnhaldet. I oppgåvene kan det likevel inngå spørsmål som ikkje har vore oppe i kurset. Dette kan vera spørsmål som er dekte av kjernelitteraturen, spørsmål som studentane kan svara på ut frå lovlege hjelpemiddel ved prøven, eller spørsmål som stiller krav til sjølvstendig resonnement ut frå læringsmåla til det aktuelle kurset og tidlegare kurs. Oppgåver som blir gjevne til skuleeksamen bør i hovudsak gjelde tema som har vore oppe i kurset.
2. Praktiske oppgåver: Oppgåver som tek utgangspunkt i eitt eller fleire praktiske tilfelle kan gå ut på å skrive ei nøytral utgreiing, men oppgåva kan også gå ut på å skrive tekstar av andre slag, som skriftleg rådgjeving til ein part, prosesskrift, avtaleklausul, dom, forvaltningsklage, innstilling til forvaltningsorgan, utkast til lovtekst eller forskrift, osv. Det skal gå klårt fram av oppgåva kva tekst det er tale om. Studentane skal tidlegare på kurset ha fått høve til å skrive minst ein tekst av det slaget det vert bede om på skuleeksamen.
3. Andre oppgåver: Oppgåver som ikkje eller berre i liten grad tek utgangspunkt i praktiske tilfelle (”teorioppgåver”) kan mellom anna gå ut på å prøve kunnskapar og oversikt, forståing og evne til å sjå og drøfte rettspolitiske spørsmål eller samanhengar og perspektiv i lærestoffet. Oppgåveteksten bør gje klåre haldepunkt for den nærare avgrensinga av oppgåvesvaret. Ein bør unngå oppgåver som berre gjev korte og stikkordprega overskrifter (”avtalelova § 36”, ”rettsleg interesse”) eller som svarar til bestemte overskrifter i læremiddel. Vidare bør ein unngå oppgåver som innbyr til uautoriserte standardoppsett e.l. (”analyser avgjerda i Rt. 2004.345”).
4. Fleire oppgåver ved same prøve: Blir det gjeve fleire oppgåver ved same prøve, bør det gå fram omtrent kor mykje vekt som skal leggjast på kvart av oppgåvesvara, til dømes ved prosentvis fordeling

Kursevaluering og referansegrupper

For emner på 1.-4. studieår:

1. og 2. studieår: Alle arbeidsgruppene velger en representant som skal være med i referansegruppen for evaluering av kursopplegget.

3. studieår: Hver storgruppe velger en representant som skal være med i referansegruppen for evaluering av kursopplegget.

4. studieår: En representant velges fra hver seminargruppe for å delta referansegruppen for evaluering av kursopplegget.

Felles:

Det avholdes ett til to møter per kurs, studieårsansvarlig skriver referat som skal godkjennes av kursansvarlig og så legges i fillageret for emnet i Mi side, samt i Kvalitetsdatabasen. Etter referansegruppemøtet møtes studieårsansvarlig og kursansvarlig for å evaluere kurset. Prodekan for undervisning møter også ved anledning. I møtet skal man danne en oversikt over undervisningsressurser til påfølgende års kurs, gjennomgå tilbakemeldingene fra studenter, arbeids- og storgruppeledere, samt ev. opplysninger som skal/bør videreformidles til neste kursansvarlig. Møtet skal også fungere som et grunnlag for kursansvarligs kursrapportering. Dersom det er forhold ved sensur som bør tas med i planleggingen av neste års kurs, gir kursansvarlig tilbakemelding til studieårsansvarlig om dette etter sensur.

Etter sensur i emnet skriver kursansvarlig rapport med utgangspunkt mal fra studieårsansvarlig. Kursrapporten har som hensikt å få frem forslag til forbedringer. Denne blir lagt frem for Studieutvalget og vil være grunnlagsmateriale for fakultetets årlige utdanningsmelding.

• Kursrapporteringen skal legges frem for Studieutvalget innen semesterets slutt. Kursrapporter som er godkjente av Studieutvalget legges ut i UiBs studiekvalitetsdatabase.

For spesialemner

Kursansvarlig skal skrive kursrapport etter UiBs mal for kursevaluering. Rapporten har som hensikt å få frem forslag til forbedringer. Denne blir lagt frem for Studieutvalget og vil være grunnlagsmateriale for fakultetets årlige utdanningsmelding. Kursrapporter som er godkjente av Studieutvalget legges ut i UiBs studiekvalitetsdatabase.

Annet

• Dersom man får henvendelser fra studenter av ikke-faglig art (Mi Side, fremmøte, fravær og lignende), videresendes disse til studieårsansvarlig.
• Ved behov for brukerstøtte/veiledning i forbindelse med publisering av materiale/meldinger i Studentportalen eller i forhold til KARK – ta kontakt med studieårsansvarlig.
• Gi beskjed dersom det er behov for innkjøp av hovedlitteratur til undervisere på kurset til studieårsansvarlig, som sørger for bestilling.