Merittering av undervisere

Fra juransatte

Utlysing av ordning for merittering av undervisarar:

Tilsette med førstestillingskompetanse kan søkja om å bli merittert som framifrå undervisar/fremragende underviser. På denne sida finn du informasjon om søknadsprosess og vurderingskriterier.

Første utlysing under denne ordninga hadde søknadsfrist 1. februar 2020, og førsteamanuensis Jan-Ove Færstad mottok den gjeve meritteringa.

Neste søknadsfrist blir 15. september 2021. Deretter 15. september anna kvart år.*

(*Med atterhald om at ordninga kan bli endra dersom UiB vedtek ei einskapleg ordning som gjeld heile universitetet etter at fakulteta prøvd ut ulike variantar av meritteringsordninga.)


Set deg inn i kriteria og planlegg for framtida
For mange vil det ikkje vera aktuelt å søkja om status som merittering som framifrå undervisar ved kommande søknadsfrist. Likevel kan det vera nyttig at du set deg inn i kriteria for å bli merittert. Då kan du planleggja innsatsen din og arbeidet ditt slik at du har grunnlag for å søkja ved ein seinare søknadsfrist.

Tilbake til Hovedside

Bakgrunn

I Stortingsmeldinga Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Meld.St. 16 (2016–2017)) stiller regjeringa krav om at alle universitet og høgskular skal etablera meritteringssystem som skal bidra til at arbeid med å utvikla god undervisning vert verdsett.

Universitetsstyret vedtok i sak 60/17 at UiB innfører meritteringsordninga Fremragende underviser og undervisningsmiljø (FUND).

Det er opp til fakulteta å utvikla, implementera og prøva ut ordninga slik at ho vert tilpassa det einskilde fakultet. I juni 2019 vedtok Fakultetsstyret ordninga som skal gjelda ved Det juridiske fakultet og som vert lyst ut første gong hausten 2019.

Dei fakultetsvise ordningane er i utgangspunktet vedtekne som prøveordningar for fem år. Etter at ulike løysingar er prøvde ut ved dei ulike fakulteta, skal ordninga evaluerast. Det er sannsynleg at det deretter vil bli vedteke ei einskapleg ordning som vil gjelda heile UiB. Då fakulteta har vedteke og iverksett ordningane sine til ulike tidspunkt er det uvisst kva tid UiB vil ta initiativ til evaluering og eventuell samordning.

Inntil vidare gjeld ordninga ved fakultetet slik ho er skildra under.


Grunnlagsdokument

Kva vil det seia å bli merittert?

Merittering som framifrå undervisar er ein mellombels status. Ein blir tildelt status som framifrå undervisar for seks år.

Etter seks år kan ein søkja om forlenging av meritteringa i ytterlegare fire år. Søknad om forlenging av statusen treng ikkje vera like omfattande som den første søknaden, men søkjaren må visa at ein har halde fram å utvikla og oppdatera både eigen pedagogisk kompetanse, og undervisninga ein gjev, i tillegg til å oppfylla dei framtidsplanane som vart skisserte i den opphavlege søknaden.

Lønnsauke

Den som oppnår status som merittert undervisar ved Det juridiske fakultet får ein lønnsauke på kr. 50 000 per år i perioden meritteringa varer.

I tillegg til å vera ei påskjøning for framifrå undervisning, må lønnsauken og sest som ein kompensasjon for dei pliktene som følgjer med status som framifrå undervisar.

Driftsmidlar/utviklingsmidlar

I tillegg til lønsauken blir meritterte undervisarar tildelt personlege driftsmidlar kvart år i meritteringsperioden i same storleik som forskargruppeleiarar. Det vil sei inntil kr. 25 000 til drift per år. Ubrukte midlar vert ikkje overførte til neste år.

Driftsmidla kan nyttast etter same retningsliner som forskargruppeleiarmidla, så langt desse høver.

Ved hjelp av driftsmidla kan undervisaren halda fram med å utvikla den pedagogiske kompetansen sin og halda seg oppdatert på utviklinga innan forsking på undervisning og læring ved å delta på konferansar og liknande, utan å måtta søka fakultetet særskilt om reisestønad til dette.

Plikt til å vera ressursperson

Den som oppnår status som framifrå undervisar skal vera ein ressurs i fagmiljøet den perioden ein er merittert.

Døme på kva som kan liggja i å vera ein ressurs for fagmiljøet:

  • Gjennomføra og initiera kompetansehevande tiltak for kollegaer på fakultetet til dømes i samarbeid med studiedekanen.
  • Yta støtte til miljø og kollegaer som driv pedagogiske utviklingsprosjekt eller emnerevisjonar.
  • Delta i utdanningsrelevante komitear slik som til dømes å vurdera søknader om merittering eller godkjenna pedagogisk basiskompetanse.
  • Bidra i evaluering av fakultetets studieprogram og emne.

Ikkje forventa å skriva forskingssøknader

Alle vitskapleg tilsette med førstekompetanse er forventa å bidra til eksterne søknader om forskingsmidlar.

Som framifrå undervisar er ein oppteken med å utvikla god undervisning, og så lenge ein har status som framifrå undervisar skal ein bidra til å løfta undervisningskvaliteten. Det blir difor ikkje forventa at ein samstundes skal utvikla og levera prosjektsøknader som gjeld forsking, til dømes til NFR- eller EU.

Det er sjølvsagt ikkje noko til hinder for at ein, dersom ein ønskjer det, også kan bidra til forskingssøknader. Men medan ein har status som framifrå undervisar møter ein ikkje dette som ei forventning. Det er legitimt å prioritera undervisning framfor forsking.

Heider og ære

Den eller dei undervisarane som vert meritterte vert heidra ved første passande høve, til dømes i samband med eit fakultetsseminar eller ved eit eige lunsjseminar der den som er merittert får høve til å dela erfaringar med kollegaer. Tid, stad og form for korleis den/dei meritterte undervisarane skal heidrast blir tilpassa planane elles ved fakultetet i den aktuelle perioden.

I tillegg skal meritteringa omtalast i både fakultetsnytt, på fakultetets nettsider og i sosiale media. Tittelen framifrå undervisar/fremragende underviser kan leggjast til på skiltet på kontordøra og på personsida på internett.

Kriterier for å bli merittert

Kriterier for tildeling av status som Fremragende underviser (FUND) ved Det juridiske fakultet
Status som Fremragende underviser tildeles undervisere med førstestillingskompetanse på bakgrunn av søknad og en påfølgende vurdering foretatt av en bedømmelseskomité. For undervisere som er ansatt etter at krav om pedagogisk basiskompetanse ble innført, er dokumentasjon på slik basiskompetanse en forutsetning for å kunne søke.

Søkeren skal i søknaden og i vedleggene dokumentere et systematisk og målrettet arbeid med utdanningskvalitet inn mot fire kriterieområder forankret i prinsippene bak Scholarship of Teaching and Learning (SoTL):

1. En kollegial holdning og praksis

  • Søkeren bidrar til å utvikle undervisningen og undervisningskvaliteten gjennom å dele erfaringer med andre og samhandle konstruktivt med studenter og kollegaer.
  • Søkeren engasjerer seg i og samhandler med andre gjennom gjensidig erfaringsutveksling, for eksempel i diskusjoner, på konferanser og gjennom publikasjoner.
  • Søkeren bidrar til å utvikle institusjonens strategiske mål for utdanningskvalitet.
  • Søkeren bidrar aktivt i fora og utvalg for å utvikle studieprogrammene ved fakultetet eller har gjort en særlig innsats for å utvikle ett eller flere enkeltemner i studieprogrammene ved fakultetet.

2. Fokus på studentenes læring

  • Søkeren viser engasjement for studentene og har et tydelig fokus på studentenes læring i all sin undervisningsvirksomhet.
  • Søkeren har et bevisst forhold til sammenhengen mellom undervisningsform, læringsutbytte, vurderingsform, og typer av læring.
  • Det er en tydelig og begrunnet sammenheng mellom søkerens grunnleggende forståelse av undervisning og læring, og undervisningsvirksomhet.
  • Søkeren etterspør og reagerer konstruktivt på tilbakemeldinger fra studentene. Søkeren viser til konkrete studentevalueringer og egen refleksjon knyttet til tilbakemeldinger fra studentene.

3. En forskende tilnærming

  • Søkeren planlegger, kartlegger, vurderer og modifiserer sin undervisningspraksis med henblikk på hva og hvordan en best støtter opp under studentenes læring.
  • Søkeren reflekterer over sin egen undervisningsvirksomhet i lys av universitetspedagogisk teori og fagdidaktisk kunnskap.
  • Søkeren driver forskningsbasert undervisning, både i form av at det faglige innholdet er basert på oppdatert og aktuell forskning i faget, og at studentene lærer å ha en forskende tilnærming til sin egen læring.

4. En klar utvikling over tid

  • Søkeren har bevisst og systematisk tilstrebet å videreutvikle undervisningens hensikt, form og innhold for å støtte opp om studentenes læring.
  • Søkeren har idéer og planer for fortsatt utviklingsarbeid og videreutvikling av sin egen undervisningskompetanse og praksis i fremtiden.

Søknadsprosess

Desse kan søkja

Vitskapleg tilsette med førstestillingskompetanse kan søka.

Ordninga gjeld både fast- og mellombels tilsette. At ein normalt blir merittert for seks år, har ikkje innverknad på sluttdatoen for den mellombelse tilsetjinga, og goda og pliktene som følgjer av status som merittert undervisar gjeld ikkje ut over tilsetjingsperioden.

Slik søkjer ein

Tilsette som ønskjer status som framifrå undervisar må sjølv søkja om å bli vurderte for merittering. Søkjarar som er tilsett etter at det vart innført krav om pedagogisk basiskompetanse for tilsetjing i stilling delt mellom forsking og undervising (ca 1990) må kunna dokumentera slik basiskompetanse for å få søkja om merittering.

Søknaden skal vera på maksimalt 10 sider, med tillegg av ein relevant innretta CV og relevante vedlegg som dokumenterer det pedagogiske kompetansenivået til søkjaren. Søknaden som heilskap skal gjennom eigenrefleksjon og vedlagt dokumentasjon visa korleis søkjaren innfrir dei fire hovudkriteria som er prinsippa innan Scholarship of Teaching and Learning (SoTL):

1) Ein kollegial haldning og praksis
2) Fokus på studentane si læring
3) Ei forskande tilnærming
4) Ei klar utvikling over tid.

Dei fire kriteriene vart nærare forklart i avsnittet "vurderingskriterier" lenger oppe på sida.

Kva søknaden skal innehalda

  • Ei skildring av søkjaren sitt pedagogiske grunnsyn. Det vil seia ei reflekterande framstilling av korleis undervisaren forstår læring i sitt fag, og korleis søkjaren forstår rolla si som tilretteleggjar for læring i eigen undervisningspraksis og/eller annan pedagogisk praksis.
  • Døme frå eigen utdanningspraksis som viser breidde og djupne i den pedagogiske kompetansen til søkjaren, samt refleksjon kring korleis og kvifor undervisninga vart gjennomført slik ho vart, og korleis desse vala og denne undervisningspraksisen stør opp under læringa til studentane. Søkjaren må grunngje utvalet av døme, og døma skal belysa og utdjupa tema og forhold som ut frå det pedagogiske grunnsynet framstår som viktige.
  • Ei reflektert og drøftande framstilling av korleis søkjaren har utvikla seg som undervisar, og som aktør i anna pedagogisk arbeid, og kva planar søkjaren har for vidare utvikling.
  • Skildring av, og døme på, korleis søkjaren har bidrege til å utvikla undervisninga og undervisningskvaliteten ved fakultetet eller ved institusjonen gjennom å dela erfaringar med andre og samhandla konstruktivt med kollegaer, inkludert arbeidsgruppeleiarar, storgruppeleiarar og studieadministrasjon. I tillegg skal vidare planar for erfaringsdeling og bidrag til kompetanseutvikling i kollegiet skildrast.

Kva CV’en skal innehalda

CV'en som må leggjast ved søknaden skal gje ei oversikt over:

  • søkjaren si utdanning og arbeidserfaring/tilsetjingsforhold, under dette oversikt over søkjaren si pedagogiske utdanning (universitetspedagogikk og eventuell anna pedagogisk utdanning)
  • søkjaren si undervisningsverksemd (på ulike nivå og i ulike former)
  • erfaring med eksamensarbeid
  • utdanningsfaglege eller fagdidaktiske publikasjonar
  • utarbeidde lærebøker og andre læringsverkty
  • formidlingsarbeid og/eller erfaringsdeling i relasjon til utdanning
  • utmerkingar og prisar i relasjon til utdanning
  • rettleiing på master- og doktorgradsnivå
  • arbeid med utvikling, revisjon og fornying av studieplanar og undervisningsopplegg
  • deltaking i evaluering av utdanning og utdanningskvalitet ved eige fakultet eller ved andre institusjonar
  • leiing av, og deltaking på konferansar av fagdidaktisk karakter og som forfattar, referee eller redaksjonsmedarbeidar i fagdidaktiske tidsskrift

Lista viser kva som kan vera relevant å føra opp i CV'en. Lista må ikkje forståast som at ein er nøydd til å kunna føra opp noko under alle desse punkta for å kunna søkja om merittering.

Aktuelle vedlegg

Vedlegga skal dokumentera det søkjaren skriv i søknaden. Døme på aktuelle vedlegg kan vera kursbevis, artiklar, emneevalueringar (både studentevalueringar og kursansvarleg sin kursrapport), rapportar og saker til studieutvalet som viser utvikling av studietilbodet, til dømes endring av emneskildring. Lista er ikkje uttømmande.

Adresse søknaden skal sendast til

Søknad med vedlegg skal sendast per e-post til Det juridiske fakultet på adressen post@jurfa.uib.no innan søknadsfristen.

Kva skjer etter at du har søkt?

Søknadene vil bli vurderte av ein vurderingskomité sett ned av dekanen.


Vurderingskomitéen vert leia av studiedekanen og består i tillegg av

  • Éin representant frå eit anna juridisk fakultet i Norden som har dokumentert kompetanse/erfaring innan kvalitetsutvikling av utdanning
  • Éin representant frå institutt frå pedagogikk, eller ein representant med erfaring frå vurdering av søknader om merittering av undervisarar ved eit anna fakultet ved UiB.
  • Éin representant for studieseksjonen
  • Éin studentrepresentant


Grunnlaget for vurderinga av søknadene om merittering, er undervisaren sin søknad og portefølje slik den går fram av CV-en og andre vedlegg, halde opp mot Kriterier for tildeling av status som Fremragende underviser (FUND) ved Det juridiske fakultet.

Komiteen leverer ei skriftleg innstilling som vert lagt fram for fakultetsstyret for endeleg vedtak. Fakultetesstyret har kompetansen til å tildela meritteringa "Fremragende underviser og undervisningsmiljø (FUND)".


Søknader om forlenging
Søknad om forlenging vil vera aktuelt først når det har gått seks år sidan dei første undervisarane vart meritterte.

Evalueringa av søknadar om forlenging blir gjort av den same vurderingskomiteen som vurderer nye søknader om merittering som framifrå undervisar det aktuelle året. Komiteen må sjå tilbake til den opphavlege søknaden til undervisaren for å vurdera om søkjaren har oppfylt det som vart skrive i søknadsdokumentet om planar for vidare utvikling både av eigen pedagogiske kompetanse, eiga undervisning og bidrag til å utvikla kollegiet og undervisninga elles ved fakultetet. I tillegg skal komiteen vurdera planane for den neste fireårsperioden, før komiteen sender ei innstilling til fakultetsstyret om korvidt statusen skal forlengast eller ikkje.

Kontaktpersonar ved spørsmål

Dersom du lurar på å søkja, eller dersom du har spørsmål til søknadsprosessen eller vurderingskriteria, ta kontakt med:

Dekan Karl Harald Søvig

Rådgjevar i studieseksjonen Ingrid Tøsdal


Om du treng tips til utarbeiding av søknad og CV kan det vera ein god idé å ta kontakt med ein av dei som allereie er meritterte undervisarar ved andre fakultet, og har vore gjennom ein tilsvarande søknadsprosess:

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet

  • Henriette Linge, førsteamanuensis, Institutt for geovitenskap
  • Øyvind Fiksen, professor, Institutt for biologi
  • Fredrik Manne, professor, Institutt for informatikk
  • Bjørn Tore Hjertaker, professor, Institutt for fysikk og teknologi
  • Stein Dankert Kolstø, professor, Institutt for fysikk og teknologi
  • Pernille Bronken Eidesen, førsteamanuensis i arktisk biologi ved UNIS, også tilknytt bioCEED
  • Christian Jørgensen, professor ved Institutt for biovitskap

Det samfunnsvitskaplege fakultet

  • Astrid Gynnild, professor, Institutt for informasjons- og medievitenskap
  • Jens Kjeldsen, professor, Institutt for informasjons- og medievitenskap
  • Frode Meland, professor, Institutt for økonomi
  • Lise Rakner, professor, Institutt for sammenlignende politikk

Det humanistiske fakultet

  • Ingunn Lunde, professor, Institutt for fremmedspråk
  • Christine Hamm, professor, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier
  • Birger Solheim, førsteamanuensis, Institutt for fremmedspråk

Det juridiske fakultet

  • Jan-Ove Færstad

Det psykologiske fakultet

  • Marit Ulvik, professor, Institutt for pedagogikk, Det psykologiske fakultet
  • Rune Johan Krumsvik, professor, Institutt for pedagogikk, Det psykologiske fakultet
  • Elisabeth Norman, professor, Institutt for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet

Det medisinske fakultet

  • Lone Holst, førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin
  • Thomas Mildestveit, førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin
  • Bente Moen, professor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin
  • Silje Mæland, førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin
  • Edvin Schei, professor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin
  • Inger Lise Teig, førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin

Lista er oppdatert per 30. august 2021.

Set deg inn i kriteria og planlegg for framtida

For mange vil det ikkje vera aktuelt å søkja om status som merittering som framifrå undervisar ved kommande søknadsfrist. Likevel kan det vera nyttig at du set deg inn i kriteria for å bli merittert. Då kan du planleggja innsatsen din og arbeidet ditt slik at du har grunnlag for å søkja ved ein seinare søknadsfrist.


Tilbake til Hovedside

Hentet fra «http://juransatte.wiki.uib.no/index.php?title=Merittering_av_undervisere&oldid=4183»