Eksamen og sensur

*Eksamensplan for Det juridiske fakultet vedtas av Studieutvalget i februar/mars for det kommende studieåret som starter høsten etter, og publiseres her den 1.6. (for høsten) og 1.12. (for våren).
*Fakultetet har en egen nettside om oppgaveretting og sensur, som er myntet på både eksterne og interne oppgaverettere sensorer.
*Skole- og hjemmeeksamener ved fakultetet gjennomføres digitalt i Inspera, og informasjon om digital eksamen finnes på UiB sine nettsider. Ta i tillegg gjerne en titt på hvilken informasjon som gis til  studentene.

Sensorer

Sensorgodkjenninger behandles av studieseksjonen i samarbeid med studiedekanen. Når du mottar en liste over potensielle sensorer før eksamen, har alle disse enten generell godkjenning (godkjent for sensur på alle emner, inkludert masteroppgave), eller spesiell godkjenning for ditt emne. Studieseksjonen ønsker at emneansvarlig skal godkjenne før man sender ut forespørsler. Dersom du ikke har noen spesielle ønsker, melder du tilbake at vi kan sende ut forespørsler til samtlige på listen.

Å opparbeide et mer eller mindre fast "sensorteam" for det enkelte emne kan gi fordeler, både for deg som emneansvarlig og for sensorene. Kjenner du gode potensielle sensorer til ditt emne, er det flott om du ber dem søke om godkjenning. De kan gjerne legge inn en kommentar i søknaden om at de søker på oppfordring fra deg. Les mer om kravene til generell godkjenning på denne siden.

Eksamensoppgaver

Emneansvarlig utarbeider eksamensoppgavene og sender disse til studieårsansvarlig i administrasjonen innen avtalte frister. Når oppgaveteksten er godkjent av oppgaveutvalget (gjelder kun på de obligatoriske emnene) sørger studieårsansvarlig for oversettelse til begge målformer, kopierer opp oppgavesett og leverer disse til Studieadministrativ avdeling som igjen leverer oppgavene til eksamenslokalet på eksamensdagen.

Etter eksamen publiseres eksamensoppgavene i fillageret i Mitt UiB.

Passordbeskytte eksamensoppgaver (Word)

Eksamensoppgaver bør ikke sendes uten at de er beskyttet med passord. Gjør vi dette, minsker vi sjansen betraktelig for at uvedkommende får fatt i oppgavene. Dette er fort gjort: når du er inne i dokumentet du skal passordbeskytte, gå til Fil helt til venstre i toppmenyen og klikk der.


Klikk så på Informasjon og deretter Beskytt dokument.



Da får du opp en boks der du skal angi passord. Skriv inn ønsket passord, og send passord og fil til mottager i to separate eposter.

NB!
*Mister eller glemmer du passordet, kan det ikke gjenopprettes, så dette må du selv huske. Det kan også være et tips å dele en kopi av oppgaven, slik at du har originalen tilgjengelig ved behov.
*Er dokumentet du ønsker å sende og passordbeskytte lagret i sky og allerede delt med noen, kan du oppleve at opsjonen "Beskytt dokument" ikke er tilgjengelig. Da må du enten fjerne alle delinger, eventuelt opprette en kopi uten delinger, før du på nytt prøver å passordbeskytte.
*Mer informasjon, samt framgangsmåte for Mac-brukere, kan du finne på Microsoft sine sider.

Kan eksamensoppgaver resirkuleres?

Det er ikke optimalt å gi samme eksamensoppgave flere ganger, men det er ikke forbudt. Man må imidlertid huske at alle gitte eksamensoppgaver og sensorveiledninger er publisert i Mitt UiB og dermed tilgjengelige for studentene, slik at (delvis) gjenbruk er mer problematisk på hjemmeeksamen enn skoleeksamen.

Henstillingen fra undervisningsdekanen (H22) er at hvis en emneansvarlig ønsker å bruke en allerede gitt eksamensoppgave, må hen i det minste gjøre noen endringer i oppgaven, slik at det ikke er snakk om ren gjenbruk.

Oppgaveutvalg

Etter Instruks om oppgåvegjeving og sensur skal det for emner på 1. - 4. studieår avholdes oppgaveutvalgsmøte minimum 14 dager før eksamen.

De som deltar på møtet er:

• Emneansvarlig
• En storgruppeleder i kurset
• To studentrepresentanter (ansatt av fakultetet)
• Prodekan for undervisning

Rutiner for oppgaveutvalgsmøtet

Studieårsansvarlig avtaler dato med emneansvarlig og innkaller alle de involverte til møte. For emner med eksamen i uke 24 (kontinuasjonseksamen) holdes gjerne oppgaveutvalgsmøte samtidig som til ordinær eksamen.

Studentrepresentantene er normalt (tidligere) arbeidsgruppeledere, de kjenner kun den andre representanten for «sitt» studieår, de har taushetsplikt, og er lønnet av fakultetet. Studieårsansvarlig sørger for at pensumbøker (hovedlitteratur) er tilgjengelig for studentrepresentantene ved behov, og utleverer oppgaveteksten til representantene tidlig på møtedagen. Alle kopier må leveres tilbake til studieårsansvarlig og makuleres etter møtet. Kopier av oppgaveteksten skal ikke oppbevares andre steder enn i det møterommet studieårsansvarlig har reservert. Studentrepresentantene kan ikke ta med seg oppgaveteksten på lesesal/hjem eller lignende. Ved revisjon av oppgaveteksten, avtales tidspunkt for eventuelt oppfølgingsmøte.

Studentenes gjennomlesing av ny oppgavetekst koordineres av studieårsansvarlig på samme måte som for oppgaveutvalgsmøtet.

Oversetting av eksamensoppgave

Eksamensoppgavene skal være tilgjengelig på både bokmål og nynorsk, slik at studentene får oppgaven på egen målform. Oversettelser utføres normalt av oversettelsesbyrået Semantix, men korte oppgaver kan med fordel oversettes av emneansvarlig selv. Skal oversettelsen gjøres av Semantix er det spesielt viktig at du overholder fristen studieårsansvarlig har satt for eksamensbesvarelse, for å være sikker på at det er tilstrekkelig med tid til å få den oversatt. Oversettelsen skal alltid til kvalitetssjekk hos den emneansvarlige før den legges i Inspera.

Eksamen og sensur

Sensur av emner på mindre enn 15 studiepoeng

Nivåkontroll

Eksamener som utgjør 14 studiepoeng eller mindre skal sensureres av én sensor. På disse emnene skal det gjennomføres nivåkontroll. Det er ikke nivåkontroll på klagesensur.

Gjennomføring for sensor

Nivåkontrollen skal bidra til å sikre karakternivået, og gjennomføres ved at hver sensor noterer seg (i tilsendt Wordskjema) fem besvarelser som hver representerer den helt nedre grense i et karakterintervall: en svak A, en svak B, en svak C, en svak D og en svak E. Dette sendes tilbake til administrasjonen og nivåkontrollør innen gitt frist. Etter gjennomført nivåkontroll skal sensor endre karakterfastsettingen i samsvar med nivåkontrollørens eventuelle påpekninger, jf. Instruks om oppgåvegjeving for mastergraden , pkt 4.

Sensor ikke skal normalfordele innenfor kommisjonen, og den emneansvarlige skal ikke normalfordele i nivåkontrollen.

Gjennomføring for nivåkontrollør (emneansvarlig)

Når sensorene har sendt inn skjema, legges nivåkontrollør til i Inspera og får tilgang til besvarelsene. Tilbakemeldinger på nivåkontrollen må sendes på e-post tilbake til sensorene, det er dessverre ingen løsning for dette i Inspera per i dag. Nivåkontrollør må også merke seg en klar A-og B-besvarelse og sende kandidatnummer for disse til studieadministrasjonen. Disse sendes som eksempelbesvarelser til sensorene som behandler klagesensur.

Sensur av emner på 15 studiepoeng eller mer

Uhl § 11-7.Gjennomføring av sensur sier at det ved sensur av eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer skal være to sensorer. For Det juridiske fakultet gjelder dette bl.a. JUS222 Forvaltningsrett, alle fordypningsemner og alle fjerdeårsemner. Det er derfor utarbeidet ny rutine for sensur av 15sp+-emnene.

Tosensorordningen – praktisk innretning

• Alle sensorer skal sensurere i samarbeid med to andre sensorer, slik at alle sensurerer halvparten av en bunke besvarelser med én sensor og den andre halvparten med en annen. Den som er «Sensor 1» er den som skal ha trefftid for den aktuelle kommisjonen. Administrasjonen sørger for det praktiske her.
• Eksamensansvarlig(e) skal være sensor for en kommisjon av ordinær størrelse for den aktuelle sensuren, som vil gi deg/dere et innblikk i sensurprosessen som kan benyttes i sensormøtet. Opplegget blir altså noenlunde likt for emneansvarlig og «vanlige» sensorer, hvilket også betyr at emneansvarlig skal ta trefftid for én kommisjon (altså 22-23 kandidater).
• Studieårsansvarlig setter opp forslag til sensorpar og sender til emneansvarlig(e) for godkjenning. Nye sensorer bør om mulig sensurere sammen med emneansvarlig eller en erfaren sensor.

• Det skal ikke være nivåkontroll på emner som er mer enn 15 sp. I stedet skal det gjennomføres digitalt sensormøte med varighet på ca. en time. Dette skal emneansvarlig(e) selv kalle inn til og administrere. For at sensormøtet skal være mest mulig hensiktsmessig og matnyttig, bør sensorene ha gjennomgått mer eller mindre samtlige besvarelser før sensormøtet finner sted. Dette får sensorene informasjon om via sensorbrevet.
• I særskilte tilfeller kan emneansvarlig(e) legges til i andre kommisjoner i Inspera, slik at man kan gå inn og se på besvarelser det er uenighet om mellom sensorene e.l.

Sensorveiledninger

*Mal sensorveiledning BOK
*Mal sensorrettleiing NYN
*Mal sensorveiledning ENG

Etter endring i universitets- og høyskoleloven § 3-9 nr. 2, med virkning fra 1.juli 2018, er det nå krav om sensorveiledning til alle eksamener. Sensorveiledningen skal være tilgjengelig for kandidatene etter at karakterer er fastsatt. Studieårsansvarlig publiserer disse i Mitt UiB, så husk at siste versjon må være tilgjengelig før sensur.

Også spesialemner og kontinuasjonseksamener må ha sensorveiledninger, selv om det bare er én sensor; også om dette er emneansvarlig selv. Sensorveiledning skal også utarbeides for engelske emner, også der emneansvarlig ikke er intern, eventuelt er professor II.

For å forenkle dette arbeidet noe har fakultetet utarbeidet en standardmal for sensorveiledninger (lenke sist i dette avsnittet). De to første sidene inneholder informasjon av mer generell og allmenngyldig art, og bør ikke endres. Last ned en kopi og legg inn påkrevd informasjon under punktene på side 3. De to første sidene inneholder informasjon av mer generell og allmenngyldig art, og bør ikke endres. Last ned en kopi og legg inn påkrevd informasjon under punktene på side 3.

Forventninger til detaljeringsnivå

Disse er vesentlig lavere for kontinuasjons- og spesialemneeksamener, der det i all hovedsak er én kommisjon. Dette kommer til uttrykk i forskjellen i godskriving for arbeidet: for spesialemner og kontinuasjonseksamener godskrives utarbeidelse av sensorveiledning med to timer, mot åtte timer for ordinære eksamener i obligatoriske emner.

Hvis du har spørsmål kan du ta kontakt med en av de studieårsansvarlige.

Klagesensur

Prosedyre for klagebehandlingen er hjemlet i universitets- og høgskoleloven (uhl) §§ 3-9, 5-2 og 5-3. Studenten har tre ukers klagefrist som løper fra studenten har fått begrunnelse for karakteren. Etter uhl går eksamensbesvarelsen direkte til klagekommisjon som skal foreta ny sensur, og ikke som etter forvaltningslovens system tilbake til kommisjonen. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager.

Ved ny sensur skal det benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. 

Saksbehandling

• Saksbehandlingstiden på sensurklager er tre til fem uker og regnes fra klagefristen har løpt ut. Det brukes vanligvis mellom fire og fem uker, avhengig av antall klager og av tilgangen på klagesensorer. Sensorene har tre uker fra de mottar besvarelsene til protokollfrist. Sensuren kunngjøres vanligvis en til to dager etter protokollfrist (dersom det ikke må opprettes kontrollkommisjoner).
• Som ved annen sensur er det emneansvarlig som har ansvar for å velge ut sensorer. Det bør brukes sensorer som har deltatt i den ordinære sensuren, så langt det er mulig. Disse har kjennskap til både oppgaven og karakternivået ved den ordinære sensuren. Bruk av «nye» sensorer i klagesensur fører også til honorartillegg for å sette seg inn ny oppgave. Man vil få en e-post fra klagesensur.jurfa@uib.no med forespørsel om sensorønsker når klagene begynner å komme inn.
• Studentene har rett på begrunnelse av sensurvedtaket også ved klagesensur. Det oppgis trefftid som publiseres i Mitt UiB på siden Klagesensur og trefftid for begrunnelse. På samme sted publiseres også dato for når klagesensuren senest vil bli publisert.

Rutiner i klagesensur som kun gjelder emner på 1-4. studieår

• A- og B-besvarelser til klagekommisjonen: For å gi sensorene et best mulig utgangspunkt for å vurdere besvarelsene i klagesensuren sender vi med en klar A-og en klar B-besvarelse. Emneansvarlig velger ut hvilke to besvarelser som skal brukes i forbindelse med nivåkontrollen under den ordinære sensuren. Disse besvarelsene skal ha vært til nivåkontroll ved ordinær sensur.
• Nivåkontroll: I klagesensuren skal hver kommisjon sende inn tre besvarelser til nivåkontroll: Én sterk og én svak C, og én svak D. Ansvarlig for klagesensur avtaler passende datoer med emneansvarlig for innsending og tilbakemelding på nivåkontrollen.

Kontrollkommisjon

Uhl § 5-3 sjette ledd sier: «Hvis karakteren ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, skal utdanningsinstitusjonen foreta ytterligere en vurdering før endelig karakter fastsettes.»

I slike tilfeller skal det opprettes en kontrollkommisjon som skal bestå av opprinnelig sensor og en av klagesensorene (den som er ekstern), og ledes av emneansvarlig. Kommisjonen må starte arbeidet på kort varsel og med kort frist – den skal være gjennomført og konkludert innen fristen for publisering av klagesensuren. De har tilgang til all informasjonen som foreligger, og skal fastsette endelig karakter for besvarelsen.

Det er ikke til hinder dersom emneansvarlig har hatt besvarelsen til nivåkontroll eller strykkontroll, men har emneansvarlig vært sensor skal studiedekanen oppnevne en ny leder for kommisjonen.

Ansvarlig for klagesensur vil sette en passende frist for levering av protokoll slik at man rekker endelig publiseringsfrist. Tidsluken for å gjennomføre dette arbeidet er svært begrenset, og det er svært viktig at denne fristen overholdes.

Det er klagesensor som skal gi begrunnelse til kandidaten etter kontrollkommisjon.